Integrating innovative TECHnologies along the value Chain to improve small ruminant welfARE management

6
© Oviaragón SCL
Alt text here
© Breedr
2
© SRUC
3
© AGRIS, credit Marilia Gallus
7-3
© UAB, credit Gerardo Caja López

Prosjektinformasjon

Budsjett:
€ 5.999.895,00

5 industripartnere, 2 bondeorganisasjoner, 11 universitet og forskningsinstitutt, 1 internasjonal organisasjon

Start: 1 September 2020
Varighet: 60 måneder

9 land
19 partnere

Prosjektet i et nøtteskall

I TechCare-prosjektet skal vi jobbe med å gjøre eksisterende og ny teknologi tilgjengelig for småfenæringa med fokus på å god dyrevelferd. Vi skal jobbe med å tilpasse teknologien slik at den blir tilgjengelig for småfenæringa både med tanke på pris og utforming. Gode eksempel på bruk og løsninger skal vises frem. Vi skal jobbe sammen aktører i hele verdikjeden for å finne nye og lønnsomme teknologiske løsninger som kan bedre dyrevelferd. Et mål er at både gårdbrukere, forbrukere og forvaltningen skal kunne forstå hvordan ulike teknologier kan brukes i småfenæringa for å sikre god dyrevelferd.

TechCare skal jobbe med tilpassing av innovative og rimelige teknologiske løsninger til småfenæringa over hele EU.

Mål

I prosjektet tar vi utgangspunkt i dagens kunnskap om dyrevelferd, velferdsindikatorer, og utvikling og validering av ny teknologi. Prosjektet ønsker å utvikle tidlig varslingssystem (EWS: Early Warning Systems) som kan tas i bruk for å sikre god dyrevelferd.

Spesifikke mål for prosjektet er å:

  1. Prioritere hvilke velferdsutfordringer vi har i småfenæringa i hele verdikjeden; både på geit og sau, kjøtt og melkeproduksjon.
  2. Utvikle, i samarbeid med småfenæringa, nye måter å vurdere dyrevelferd på ved å ta i bruk ny teknologi/presisjonsteknologi (PLF: Precision Livestock Farming).
  3. Finne nye teknologiske løsninger som kan bidra til nye måter å observere utvalgte dyrevelferdsutfordringer, lage prototyper og teste disse.
  4. Etablere datahåndteringssystemer i hele verdikjeden med fokus på forbedret dyrevelferd.
  5. Validere nye teknologiske løsninger på kommersielle gårder med ulike driftssystemer, med fokus på god dyrevelferd.
  6. Definere og foreslå lønnsomme og bærekraftige forretningsmodeller for å øke bruken av nye teknologiske løsninger for å bedre dyrevelferd.
  7. Formidle prosjektets resultater i ulike kanaler, og sikre at resultatene kommer til nytte i småfenæringa.

Nasjonale fokusgrupper

Nasjonale arbeidsmøter: Involvere småfenæringa i de ulike landene for å finne relevante løsninger

Verdikjeden for småfe i Europa er svært variert med mange ulike aktører som har ulike interesser. Det er ikke mulig å finne èn løsning som passer for alle. I TechCare vil vi se på hvordan vi kan jobbe med dyrevelferd, og involvere hele verdikjeden: fra bønder til dyrebilsjåfører, slakterier, forbrukere og forvaltning. Med denne tilnærmingen ønsker vi å få frem perspektiv på og tilnærminger til dyrevelferd som kan bidra til å løfte verdien av produktene fra småfenæringene i hele Europa.

Det er planlagt to arbeidsmøter per år i hvert land, der aktører kan møtes for å jobbe med løsninger. Hvert land har en koordinatorene som får opplæring i tekniske og vitenskapelige metoder for å gjennomføre arbeidsmøtene. Hovedmålet med disse arbeidsmøtene er å få frem holdninger og oppfatninger til de ulike aktørene, og deres forståelse for prioritering av velferdsspørsmål og bruk av ny teknologi. Et fremtidig formål er å forstå bærekraft knyttet til de utvalgte teknologiene ved å se på de miljømessige, sosiale, økonomiske og kulturelle konsekvensene for hver aktuell teknologi.

Om NIBIO

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte, og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig. NIBIO har solid og relevant kompetanse på beitedyr i utmarka. NIBIO har også topp moderne forsøksfasiliteter på Tjøtta for spesielt småfe. Disse fasilitetene på Tjøtta, kombinert med kompetansen på dyrevelferd, produksjon og presisjonsfôring, gir muligheter for en ledende rolle på disse feltene. Utviklingen av ny teknologi skjer i et raskt tempo. Med dette anlegget har NIBIO mulighet for å bidra til ny og etterspurt kunnskap på oppdrag for og i samarbeid med bonden og jordbruksnæringa. Videre så er bærekraftig arealforvaltning av inn og utmarksbeiter for husdyr sentralt. Bærekraftig utnytting av utmarka som beiteressurs krever kunnskap om beitedyra. For å sikre ei god utmarksforvaltning trenger vi kunnskap om sammenhengene mellom beiteressursene, helse og velferd hos beitedyrene samt forholdet mellom husdyr, rovdyr og hjorteviltet. Bruk av etablert og ny teknologi gir oss mulighet for å overvåke og innhente informasjon om husdyr på utmarksbeite og for viltets arealbruk og populasjonsutvikling. Posisjonssendere, kamera, sensorer, droner og annen teknologi gir oss data om både husdyr og hjorteviltet sin arealbruk, beiteatferd, produksjon, respons på menneskelig aktivitet/inngrep og krav til habitat i økosystemet. NIBIO er partner i prosjektet TechCare og jobber i dette prosjektet for bedre løsninger for småfebonden, sauen og geita.

NIBIO project staff

Dr. Lise Grøva, husdyrforsker er husdyrforsker med kontorsted ved NIBIO-kontoret i Tingvoll. Hun har en mastergrad og en doktorgrad fra Norges landbruksuniversitet (nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). Hun har lang erfaring med å jobbe med forskning innen saueproduksjonssystemer, spesielt med fokus på helse- og velferdsutfordringer på utmarksbeite. Aktuelle forskningsinteresser er forståelse av bærekraft i utmarksbeite systemer og mulighetene som bruk av teknologi gir for å sikre helse- og velferd på utmarksbeite. Et hovedsårområde er forebyggende tiltak, sykdomsresistens og robusthet knyttet til sjodogg (TBF) hos sau, og tidlig varslingssystem knyttet til dette. Hun har også generell interesse for bærekraftige husdyrbeitesystemer med særlig fokus på robuste dyr som takler miljøene vi gir dem.

Dr Grete Helen Meisfjord Jørgensen, husdyrvitenskap. Jobber på NIBIO Tjøtta i Nord-Norge. Engasjert i prosjekter om dyreatferd, husdyrrom, velferd og miljø. Har holdt på med griser, melkegeiter, sauer, hester, reinsdyr og storfe. Grete har en PhD innen etologi, husdyrmiljø og dyrevelferd. Har jobbet mye med termoregulering, klima, sensorteknologi og dyrs preferanser. PhD prosjektet omhandlet fysisk og sosialt miljø til sau i innefôringsperioden. Hun er er involvert i arbeid med datainnsamling om gressfôret storfekjøttproduksjon og justering av ny teknologi for å optimalisere reinsdyrproduksjonen, samt RFID-teknologi og droner i reindriftsnæringa. Grete har Lang erfaring som prosjektleder i NIBIO. Hun har bredt nettverk og internasjonale publikasjoner på mange husdyrarter. Grete har særskilt kontrollansvar for dyrevelferdsenhet ved NIBIO, og forsøksdyravdeling ved stasjon Tjøtta.

Dr. Inger Hansen, etologi. Jobber som seniorforsker på NIBIO Tjøtta i Nord-Norge. Tok doktorgrad ved Norges landbrukshøgskole i 1993 på fagfeltet husdyretologi. Inger har årelang erfaring med å lede brukerinvolverte prosjekter innen konfliktområdet rovdyr-beitedyr. Spesielt med tapsundersøkelser for lam på beite og utprøving av forebyggende tiltak for å redusere tap av sau og tamrein grunnet fredet rovvilt. Min forskning dekker i tillegg problemstillinger innen atferd og velferd hos husdyr, hovedsakelig sau og kjøttfé. De senere årene har jeg også hatt flere prosjekter som går på overvåking av beitedyr ved bruk av nye elektroniske løsninger. Inger har vært med å bygge opp Norsk viltskadesenter, et nasjonalt kompetansenettverk for konflikter mellom vilt og næringsutøvelse, spesielt innen landbruks- og reindriftsnæringen. Jeg er også oppnevnt av KLD som medlem av Fagrådet for nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr.

Dr. Nyamuryekung’e er forsker i NIBIO med fokus på presisjonslandbruk og husdyrhold. Han har bakgrunn som inkluderer både en M.Sc. og Ph.D. i Range Science fra New Mexico State University i USA, og har ekspertise på interaksjoner mellom planteetere og planter. Hans har kunnskap om beitebruk, bærekraftig praksis med fokus på innovasjon og har erfaring med bruk av telemetri og sporing av dyr. Overvåkning av storfe og hvordan miljøfaktorer påvirker fysiologi og arealbruk. Fokusområder er på å undersøke hvordan presisjonsverktøy for husdyrhold kan bedre bærekraftig i landbruket, samt bedre beslutningsprosesser. Han har videre solid erfaring med å  jobbet med virtuelle gjerder og mulighetene og begrensningene som ligger i dette.

Dr. Unni Støbet Lande, viltøkologi. Arbeider ved NIBIO Tingvoll. Involvert i en rekke prosjekter om sauer, beitesystemer, GIS og dyreposisjoner. Har doktorgrad på viltøkologi og jobber blant annet med bærekraft og arealforvaltning. I tillegg er hun stasjonsleder på Tingvoll.

Anne De Boer, forskningstekniker og jobber med NIBIO Tingvoll. Anne har lang erfaring med husdyrhold både som bonde og som forskningstekniker. Hun har innsikt i kompleksiteten i norsk husdyrhold og landbruk, og er et multiverktøy i forskningsgruppen.